Ny artikkel fra vår gruppe viser 2899 flere dødsfall enn forventet i Norge 2024
- gunh-ny
- 18. sep.
- 12 min lesing
Se på figuren. Den viser antall døde (y-aksen, oppover) per år siden 2010 (x-aksen, bortover). Hva legger du merke til?
La oss se litt nærmere på figuren. Hver runding/prikk representerer hvor mange døde vi hadde i Norge for hvert år fra 2010 til 2024.
Det er ganske tydelig fra denne figuren at antall døde i Norge var ganske likt fra år til år for årene 2010 til 2020 - tallene ligger omtrent på samme nivå. Men litt variasjon er det alltid. Det er som forventet for denne type tall.
Det går også an å se ut fra kurven, at antall døde i Norge i 2020 ikke var særlig forskjellig fra årene før, selv om vi da hadde fått en alvorlig pandemi og hadde strenge tiltak for å begrense koronavirusets spredning.
Men fra 2021 ser det ut som det skjer noe. Hvis vi ser på figuren med det blotte øyet, kan vi se at det var endel flere dødsfall i Norge i 2021, enn årene før. Men så, i 2022, tar det helt av. Antall døde var mye høyere enn årene før. Hva var spesielt i 2022? Vel, mange ting forandrer seg i vårt moderne samfunn, og noen faktorer forandrer seg raskt. Men det som var den største forskjellen fra året før, var nok antallet nordmenn som ble smittet av koronaviruset. For tiltakene for å kontrollere viruset ble gradvis opphevet utover høsten 2021, og fra årsskiftet forsvant alle tiltak, og vaksineanbefalingene ble gradvis barbert. Det er antatt at størsteparten av Norges befolkning fikk covid-19 for første gang i 2022. Noen millioner infeksjoner i løpet av året. Men kunne forvente at det ville føre til endel ekstra dødsfall, ikke bare fordi noen få fortsatt døde av akutt covid-19, men mest fordi store mengder vitenskapelig litteratur viser at risikoen for å få helt andre diagnoser, og risikoen for å dø av helt andre sykdommer, er økt i lang tid etter covid-19, også etter mild sykdom (selv om risikoen synes å være høyere jo mer alvorlig akutt sykdom man har). Selv om risikoen ikke er så veldig mye økt for hver enkelt av oss, er det så mange av oss som er blitt smittet, at vi ville forvente å se i tallene at flere ville bli syke, og at noen flere også ville dø. Det er viktig å presisere at det er gjort mange slike studier som viser at vaksinene _beskytter_ i ganske stor grad, og mer jo flere doser man har fått, men vaksinene beskytter langtfra fullgodt. De vaksinerte har også økt dødelighet etter covid-19, men den økte dødeligheten er mye høyere hos de uvaksinerte. Dersom flere i Norge, også unge, hadde tatt flere doser koronavaksine, ville man derfor forvente at dødeligheten hadde vært lavere, men fortsatt økt.
Men hva skjedde etter 2022? Mange fikk også covid-19 i 2023, endel var da smittet for andre eller tredje gang. Også i 2024 ble mange smittet, men antallet var trolig noe lavere, selv om vi mangler data på det. Har det hatt konsekvenser for dødeligheten i Norge etter 2022?
Hvis vi ser på figuren igjen - hva ser vi? I 2023 og 2024 ligger også prikkene mye høyere enn før, men lavere enn 2022. Det er det vi ville forvente, når vi vet hvordan covid-19 virker på menneskekroppen, selv om man kunne håpe at reaksjonene var mindre kraftige når folk var vaksinerte og hadde hatt covid-19 før. Det vet man fortsatt ikke nok om. Men dessverre ser det ut som risikoen for senskader er tilstede for hver gang man får covid-19. Så vi skulle tro at det fortsatt var endel overdødelighet, siden mange fortsatt blir smittet, og det ser slik ut fra disse prikkene i figuren.
Spørsmålet er _hvor stor_ overdødeligheten er.
Hvordan kan vi si noe mer presist om omtrent hvor mange døde vi hadde i Norge, i forhold til hva vi forventet? Da må man regne. Og det har Richard White, Arne Søraas, Anders Nygaard og jeg regnet på. Jeg er sisteforfatter på studien og har jobbet tett med Richard med dette. Nå er resultatene våre publisert i Scandinavian Journal of Public Health, etter peer review. Figuren er hentet fra vår artikkel. Den svarte linjen viser hvor mange døde vi ville forvente i årene siden SARS-CoV-2-viruset dukket opp i Norge i 2020, når vi beregner ut fra hvor mange som døde i årene før pandemien, fra 2010-19, slik vi har gjort. Når vi gjør det slik, vil tydeliggjøre effekten av pandemien på dødeligheten, for vi sammenlikner dødeligheten før koronaviruset kom, med dødeligheten etter at koronaviruset fikk spre seg. Men siden det er snakk om et estimat, så er det litt usikkerhet rundt tallet, nettopp fordi vi alltid ser litt naturlig variasjon fra år til år. Derfor får vi et intervall. Det er det grå, skraverte feltet i figuren. Hvis "prikken" for et år ligger innenfor det grå feltet, så ligger antall døde innenfor det tallet vi kunne forvente, det vil si innenfor normal variasjon fra år til år.
Når vi nå ser på prikkene igjen, ser vi at prikkene ligger ganske mye høyere enn det grå feltet i alle årene siden 2021. Siden de ligger utenfor det forventede, har de blitt farget røde. Det betyr at Norge har hatt en ganske stor overdødelighet i årene etter 2020. Spesielt viser vi i artikkelen at Norge fortsatt hadde en ganske stor overdødelighet i 2024.
Vi fant mer nøyaktig, at det var 2 899 flere dødsfall i Norge 2024 enn forventet. Det er ganske mange mennesker. Og de er ikke bare gamle. 1 av 5 ekstra dødsfall skjedde blant personer under 65 år.
Vi mener at funnene våre, kombinert med annen pågående forskning fra vår gruppe og det som finnes av vitenskapelig litteratur på feltet, indikerer at overdødeligheten kan henge sammen med vedvarende COVID-19-spredning.
Det er også viktig å bemerke at vi også finner (i en annen studie, submittert) at bruken av helsetjenester i Norge har økt betraktelig siden pandemien. Vi har funnet at antall konsultasjoner hos fastlegene var økt med 7,1% i forhold til forventet i 2024, og økningen i diagnoser som er forbundet med long covid, inkludert psykiske plager, står for hele økningen. Det er en betydelig økning i arbeidsmengde for fastlegene, som må spille over på sykehusene også. Dette skjer i et helsevesen som på grunn av ostehøvelkutt gjennom en årrekke, var strukket til bristepunktet alt før pandemien. Alle snakket så varmt om å beskytte helsevesenet og personell mot belastningen fra pandemien i 2020, men siden 2021 er det ingen som snakker om det. Men vår forskning viser altså at den økte belastningen på helsevesenet har fortsatt i årene etter pandemiens begynnelse, og den pågår fortsatt. Uten at helsevesenet er blitt gitt noen flere ressurser.
I mange år nå har erfarne leger rømt fra sykehusene, fordi de opplever arbeidsforholdene som utålelige. Og sykehusene klarer ikke å erstatte de erfarne legene. Hva skjer da? Jo, da må mindre erfarne kolleger overta. Leger som selv skulle hatt de erfarne kollegene som veiledere i sin egen spesialistutdanning. Som må dekke ikke bare sin egen jobb, men jobben til de kollegene som har sluttet. Det blir stadig vanskeligere for legene å få fri til å gå på kurs. Det er naivt å tro at alt dette ikke påvirker kvaliteten på pasientbehandlingen. Om slike forhold også har påvirket dødstallene for Norge, er umulig å si noe om ut fra vår forskning. Men det kan ikke utelukkes. I så fall ville man forvente at det var et element som fikk gradvis økende betydning. Det er ikke slik at helsepersonell bare kan ta slike mengder ekstra arbeid på strak arm over tid. Mange blir utslitt, utbrent, sykmeldt, slutter, går over til det private. Det offentlige helsevesenet har vaklet lenge, nå er det stadig flere alvorlige signaler om at det er på sammenbruddets rand. Før eller siden vil det synes i folkehelsestatistikken.
Det tragiske i denne situasjonen, er at en betydelig del av overdødeligheten trolig kunne vært forebygget, hvis FHI og andre aktører hadde fortsatt å bry seg om covid-19 som en folkehelsetrussel. Om vi som nasjon hadde fortsatt å anbefale vaksiner til unge og gamle. Fortsatt å forsøkt å beskytte helsepersonell og helsevesenet. Fortsatt å anbefale at folk som var sjuke, holdt seg hjemme. Fortsatt å registrere virus i avløpsvann. Anbefalt skoler og andre offentlige bygg å forbedre ventilasjon og installere luftrensere. Innført en diagnosekode for long covid. Laget informasjonskampanjer for å spre kunnskap om konsekvenser av covid-19, slik at folk kan ta gode valg for dem selv. Det handler ikke om nedstengninger! Det handler om relativt enkle, billige tiltak (i hvert fall sammenliknet med den enorme kostnaden ved den økte sykeligheten og dødeligheten), som trolig kunne forebygget en ganske stor andel av denne overdødeligheten.
Mindre press på helsetjenestene kunne også bidratt til å hindre kapasitetsutfordringer.
I stedet har FHI gått i bresjen for å bare slutte å følge med. Slutte å samle data. Slutte å informere. Slutte å teste. Og hver gang vi forskerne prøver å informere om nye resultater, spenner FHIs talsperson, den eneste som har uttalt seg om dette på vegne av institusjonen de siste tre åra, beina under vårt budskap.
Det er heller ikke slik at ingen har overordnet ansvar for hva FHI driver med. Ap-regjeringen har holdt sin hånd over FHIs linje om at covid-19 ikke er noe å bry seg med, hele veien siden de overtok høsten 2021, da daværende helseminister Kjerkol uttalte at hun "ikke ville være koronaminister". Vi som forsker på dette ved OUS har tilbudt oss å komme til helseministeren for å fortelle om langtidsfølger etter covid-19, men det var han ikke interessert i.
Man bør være klar over at det finnes ganske mange folk høyt oppe i systemet som har en egeninteresse i at overdødeligheten, og andre negative konsekvenser av Norges manglende pandemihåndtering siden høsten 2021, som også FHI og regjeringen er ansvarlige for, dysses ned.
Det finnes ulike måter å beregne overdødelighet på. FHI har publisert sin egen rapport om overdødeligheten i Norge i 2024. I den rapporten valgte de å inkludere antallet døde i 2023, når de skulle beregne hva som var forventet for 2024. Antall døde i 2023 var langt høyere enn forventet. Hvis du skal regne ut et slags gjennomsnitt, og legger til et tall som er mye høyere enn de andre, vil det tallet trekke gjennomsnittet opp. Så også i FHIs rapport: Når de inkluderte antall døde i 2023 i sitt beregningsgrunnlag, fant at det ikke var noe høyere dødelighet i 2024 enn hva vi kunne forvente. https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/samfunn/dodelighet/?term=
Det sendte de ut pressemelding om, der de skrev at nå var det ingen overdødelighet i Norge. Det ble gjengitt i alle landets største aviser.
Men det er som Richard sier: FHI sier at siden det var flom i fjor, og det er flom i år og, så er det blitt normalt med flom. Nothing to see here. Men hvis det er blitt normalt med flom, bør ikke noen spørre seg hvorfor?
Men FHI stiller ingen spørsmål, og det virker som de over tid gjør sitt for at ingen andre skal gjøre det heller. I 2025 skrev FHI om Dødelighet i Norge. Der var hovedpunktene:
"- Dødeligheten i Norge og i resten av verden har gått ned over tid. Norge er blant landene i verden med lavest dødelighet, når man tar hensyn til forskjeller i alderssammensetning mellom land.
- Under covid-19-pandemien økte dødeligheten i Norge, noe som gav flere dødsfall enn forventet sammenlignet med de siste ti årene før pandemien.
- I 2024 var dødeligheten innenfor forventet nivå."
Dette er også en måte å vinkle det på. En måte som effektivt dekker over at dødeligheten i Norge ligger mye høyere enn før pandemien, for tredje året på rad.
I samme rapport har de laget en figur over dødeligheten i Norge. I den figuren har de inkludert tall for dødeligheten i Norge for alle år tilbake til... 1735. De har med tall fra Napoleonskrigene i figuren... Det er en effektiv måte å sørge for at økningen i dødelighet i forbindelse med pandemien blir veldig lite synlig.
Så kan man si at det også er en interessant figur. Ja, det er det. Men du skal lete lenge i FHIs publikasjoner, etter figurer eller tall som synliggjør effektene av pandemien på en tydelig måte. Og du skal lete enda lengre i sammendragene og pressemeldingene.
Her er lenke til NRKs dekning av artikkelen vår. FHIs talsperson gjør som vanlig sitt beste for å slå beina under det vi rapporterer. Her sier han at det ikke er noen folkehelsekrise på gang:
"– Dette er ikke riktig. Antall døde under 40 år har gått ned fra 2023 til 2024. De fleste dødsfall i denne aldersgruppen skyldes ytre årsaker som selvmord, overdose og ulykker, eller tilstander som er medfødte eller oppstår rundt fødsel".
Se på figuren i denne posten igjen. Hvis antall dødsfall øker så mye som vi ser her - er ikke det en folkehelsekrise? Det er ikke bare gamle folk som dør. Vi finner at for årene 2022 til 2024 var det ca. 11.500 ekstra døde i Norge, hvorav 478 var mellom 1-39 år, og 1600 var mellom 40-64 år. Da jeg snakket på Debatten i mars 2020 ble det ramaskrik av at jeg spådde minst 20.000 ekstra døde, dersom vi ikke prøvde å stanse viruset.
I våre analyser finner vi nesten fem hundre ekstra unge døde (1-39 år) i Norge de siste tre år. Men i stedet for å problematisere det, fremhever FHI til NRK at "antallet for mange døde" i denne gruppen er litt færre fra 2023 til 2024? Det er fortsatt for mange unge som dør, både i 2023 og 2024. Denne leken med ord kan kanskje lure mange lesere. Men tallene bak reflekterer ikke bare et økt press på helsevesenet. Tallene rommer stor, stor sorg hos et stort antall mennesker i landet vårt. Å snakke om nullvisjon for selvmord og trafikkulykker blir ganske hult, når ingen bryr seg med å ta tak i disse tallene.
Må vi ikke prøve å finne ut hva dette skyldes?
Det er ingen som tror at hele økningen bare har en årsak, ikke vi heller. Vi sier hva vi tror er den viktigste bidragsfaktoren. Det er heller ingen tvil om at verden er blitt et usikkert sted, og mange synes det er tunge tider. Men hva da, om noe av det vi ser nå i 2024, også er tegn til begynnende kollaps av det offentlige helsevesen?
Hvorfor vil ikke FHI, regjeringen og andre prøve å finne ut hvorfor så mange mennesker i Norge dør? Kanskje de ønsker å feie det under teppet. Det ville ikke være noe rart. Regjeringen vil bli stående i et dårlig lys, hvis det viser seg at de valgene de tok da de overtok regjeringsmakta etter Solberg i 2021, har bidratt til at flere tusen nordmenn har dødd, også unge, som kunne ha levd. FHI sin ledelse vil også stå i et dårlig lys, siden de har hatt ansvar for den katastrofalt dårlige smittevernpolitikken Norge har ført i denne tiden og derfor tatt så mange aktive valg som har ført til dette resultatet. Man kan derfor si at dette er en villet utvikling fra FHI sin side, selv om de kanskje ikke har forutsett hvor alvorlige konsekvenser det kunne få, ettersom ledelsen ikke anerkjenner langtidsskader etter covid-19 som noe stort problem. Mange av publikasjonene deres har også bias i retning å undervurdere problemet.
Så det er ikke noe rart at FHI, og Ap-regjeringen som har gitt FHI all makt i denne saken, ikke vil bidra til oppmerksomhet omkring det som har foregått. Men vil ikke helseforetakene vite om dette? Legeforeningen? NAV? Skattebetalerne?
Da må de i så fall lytte til alternative stemmer. De stemmene må de hjelpe frem. Vi trenger flere seriøse, uavhengige forskere i feltet. Vi må ha bevilgninger! Vi må bli flere. Det er svært få forskere som jobber med langtidsskader etter covid-19 i Norge. Vi har ingen fast finansiering. Flere av oss har bare lønnsmidler til et år eller to til, før vi står på gata uten jobb, hvis vi ikke får skaffet mer midler, som vi selvsagt jobber med. Men ingen forskningsmidler er øremerket langtidsskader etter covid-19. Vi må konkurrere med folk som har forsket på sine felt et helt yrkesliv, når vi skal søke om forskningsmidler til å forstå mer om covid-19, en sykdom som ikke fantes før 2019, men som omtrent hele befolkningen har hatt minst en gang. Disse søknadene tar mye av vår arbeidstid, tid vi burde brukt på å analysere viktige data.
Vi trenger en svær satsning på forskning på langtidsskader etter covid-19. Det er ikke tilfeldig at FHI rår grunnen - der sitter folk på faste stillinger. Men de er bukken og havresekken. De sitter i en gedigen interessekonflikt. De skal både samle og formidle kunnskapen, anbefale smittevernstrategi, og undersøke og formidle hvordan det har gått etter at deres egne anbefalinger er fulgt. Vi må ha mye mer uavhengig forskning. Vi må ha mange flere forskere som kan velge sine metoder fritt, som kan uttale seg fritt. Som ikke har en sjef som selv er ansvarlig for de resultatene forskningen skal fremskaffe. For etter mer enn fem års arbeid i feltet, kan jeg ikke si annet enn at makta har en sterk egeninteresse i å forme det som spres av informasjon om pandemien og konsekvensene av den.
Makta rår, og makta bestemmer hva vi skal bry oss om og ikke. FHI bestemmer i stor grad hva pressen skriver og ikke, ved at de designer sine studier slik de vil, tolker sine resultater slik de vil, påstår hva de vil når de blir spurt av pressen, og gjennom fem år nesten konsekvent slår beina under forsøk på formidling av uavhengig forskning på feltet. Leseren får inntrykk av at dette handler om faglig uenighet, som de ikke kan engasjere seg i så lenge det ikke er avklart hvem som har rett.
Dermed ser det ut til at nyheten om noen tusen ekstra dødsfall i Norge i fjor, og 11,5 k ekstra dødsfall over de siste tre årene, inkludert noen hundre ekstra dødsfall hos unge mennesker som hadde livet foran seg, ikke får noen praktiske konsekvenser. Foruten konsekvensene av at alt dette får fortsette uforstyrret. Hva nå det blir.
Lenke til hele artikkelen vår I SJPH (read-only access):
Kommentarer